Generasjon Z ønsker at deres arbeidsgivere aktivt skal bidra til positive endringer når det gjelder både lokale, og globale samfunnsutfordringer. Covid-19 har gjort deres holdninger dagsaktuelle og mye av det generasjonen ønsker er i rask endring.
For å tiltrekke seg denne arbeidskraften kreves det at du som arbeidsgiver skjønner at det er nye spilleregler. Generasjon Z vil endre arbeidslivet og Covid-19 blir en turbokatalysator inn i digitaliseringen av jobbhverdagen.
1. Mentor over leder
Generasjonen som nå trer inn i arbeiderenes rekker har helt andre forventninger til en sjef enn tidligere generasjoner. Det har skjedd mye hva gjeler ledere fra generasjonen babyboomers til Z.
Før var det vanlig med en sjef som bestemmer alt. De siste årtiene har lederutvikling vært et hett tema og vi har gått fra kommandører til dynamiske ledere.
Neste generasjon tar dette et skritt videre, de ønsker en mentor. En som aktivt bidrar med sin kunnskap for å fremme utvikling og karrieremuligheter. Noe som burde gå begge veier, slik at uansett hva som blir det neste, er både mentor og ansatt bedre rustet.
2. Fleksibilitet over sikkerhet
Generasjon Z er ikke fremmed for ideen om å starte egen virksomhet og de fleste er positive til delingsøkonomien. Vi har gått fra å eie via leasing til å dele. Dette betyr at arbeidsgiver må innfri på verdier, ikke fokusere på fast ansettelse og lønn. For generasjon Z er blant annet fleksibilitet viktigere enn sikkerhet. Og en verden i krise ser ut til å øke arbeidsfleksibilitet, heller enn motsatt.
Åtte til fire var en selvfølge, men det kan være «drepende» for motivasjonen. De har generelt sett en mer fleksibel tilnærming til tid, noe som kan ha å gjøre med det faktum at de er konstant tilkoblet. Generasjon Z ønsker å tilpasse arbeidstiden sin basert på når de er mest produktive på dagen, uavhengig av om man er en morgenfugl eller nattugle.
Å miste et fantastisk talent fordi du som arbeidsgiver har en «åtte til fire» tilnærming, er både dumt og unødvendig. I dag er det mange metoder for å få team, og virksomheter til å jobbe mer fleksibelt uavhengig av arbeidstid. Teamet kan til og med bli mer produktive.
3. Kafé over kontor
På samme måte konseptet arbeidstid endres, er oppfatningen av jobben som et fysisk sted i ferd med å bli utdatert. Stadig flere jobber er kun en PC eller MAC og tilkobling som kreves for å kunne gjennomføre en arbeidsdag. Verdensendringene Covid-19 påtvinger og fremskynder, er med andre ord det samme som Generasjon Z ønsker for jobbhverdagen.
Hvor du sitter i verden spiller ingen rolle lenger. Du kan være hjemme, på en kafé, et felleskontor eller hvorfor ikke på en varm strand i utlandet, under svaiende palmer – når verden igjen åpnes. Det viktige er at du får være i et miljø der du er produktiv med de impulsene som trigger deg.
4. Arbeidsfrihet over arbeidsform
Tradisjonelt har jobbsikkerhet vært høyt verdsatt og fast ansettelse er generelt sett som det beste alternativet. Tiden da langsiktige faste roller, yrker og jobber var normen er definitivt over. Dagens og morgendagens arbeidsmarked består av arbeidsfrihet. Betalt arbeid, selvstendig næringsdrivende, nettverksbygging, konsulentarbeid og frilans er bare noen få eksempler.
ILO (International Labour Organization) anslår at bare halvparten av arbeidet som gjøres over hele verden er gjennom tradisjonell ansettelse. I noen deler av verden er andelen så lav som 20 prosent.
Denne utviklingen er også tydelig i Norge, og påvirker hvordan du rekrutterer fremtidige ansatte. For å tiltrekke seg og beholde de riktige ferdighetene, er det viktig at du som arbeidsgiver holder tritt med utviklingen og tilpasser organisasjonen til de nye spillereglene.
Bjørn Wiik, Konserndirektør kommersielle aktiviteter