Prokrastinering er kronisk utsettelsesatferd, i følge Store norske leksikon. Dette vanskeligeordet har vi fra latin pro, og crastinus, ‘det som angår morgendagen’. Det å utsette ting kan være både nødvendig og bety praktisk beste løsning, hvis man for eksempel har tatt på seg for mye å gjøre. Og det gjør vi jo stadig, men da er det ikke prokrastinering.
Kronisk og ødeleggende
Den kroniske varianten er til ulempe for den som stadig utsetter ting. Ofte er det slik at oppgaver med lang tidsfrist blir utsatt for lenge. Kjenner du deg igjen? Plutselig har man kniven på strupen og stressnivået blir ubehagelig høyt. Hvorfor utsetter mange seg for dette? Kjedelige oppgaver er en opplagt årsak, men det kan også være personrelatert. Hvis man lett lar seg avlede av festligere gjøremål går timene fort. Det er nok av tidstyver som kan virke mer forlokkende enn den oppgaven man absolutt burde ha prioritert. Sosiale medier for eksempel.
Hva med kvalitet?
Mange jobber godt under press, men å bedrive prokrastinering for å komme inn i «rød sone» er ingen god strategi. Man kan miste gode råd og viktige innspill fra rådgivere eller kolleger fordi tiden ikke strekker til. Én ting er at stadige utsettelser går ut over den som selv har en slik uvane. Verre blir det når andre personer er avhengig av en viss fremdrift. Studenter vil nok kjenne seg spesielt godt igjen i dette. Det er intenst irriterende å måtte mase på andre for å nå en frist for innlevering av et felles prosjekt.
Er det så farlig?
Vel, å stadig utsette ting fører lett til stress når det strammer seg til. Stress skjerper oss, det gjør at vi kan yte litt ekstra i korte perioder. Men å utsette kroppen for stadig stress er en påkjenning som over tid kan gå utover livskvaliteten. Knapp tid til måltider, lite bevegelse og dårlig søvn kan bli en ond sirkel. Heldigvis er vi forskjellige, noen tåler stress bedre enn andre. Så har vi samvittigheten, da – i den grad man bekymrer seg for egen innsats.
Hva kan man gjøre for å få bedre rutiner?
Har man lang tidsfrist på en oppgave er det lett å utsette hele greia. Å sette seg delmål kan være en lur strategi, og gjerne belønne seg selv underveis når delmål nås (her gjelder det å ikke lure seg selv).
Kommer man i en situasjon der man må ta igjen det tapte, så husk å ta pauser. Godt kan være godt nok. Forsøk å lage en god oversikt, og be gjerne om hjelp for å prioritere riktig.
Kjedelige oppgaver kommer man sjelden unna, med mindre man delegerer raust til andre. Ta disse først, og gled deg til å begynne på det du egentlig har lyst til å gjøre!