Global Workforce of the Future viser hva ansatte tenker om fremtidens arbeidsliv

For tredje år på rad har Adecco gjennomført en stor global undersøkelse for å finne ut mer om hvordan ansatte ser på arbeidssituasjonen sin, hva som påvirker dem i deres karrierebeslutninger, og fremtidens arbeidsliv.

«Fremtidens globale arbeidsstyrke» inkluderte 34 200 respondenter i 25 land, herunder 282 norske, og ble gjennomført i løpet av april og mai 2022. Halvparten av respondentene hadde kontorbaserte jobber, resten var ansatt i industri- eller servicebedrifter. Rapporten bemerker at eksterne geopolitiske faktorer som krigen i Ukraina og økningen i levekostnader påvirker ansatte over hele verden, og fører til både stress og oppsigelser. Bedrifter som ønsker å bygge sterke og lojale team bør ifølge rapporten fokusere på 4 områder for forbedring: Lønnsnivåer, fleksibilitet, karriereutvikling og mental helse.

Et fortsatt urolig arbeidsmarked i kjølvannet av pandemien

Selv om den store permitteringsbølgen har avtatt noe sammenlignet med 2021, viser undersøkelsen tydelig at arbeidsgivere må tilpasse seg for å forbli attraktive og tiltrekke seg de beste talentene. Det er ikke mulig å skylde på omverdenen, og det er verken mulig å stole på at samfunnet tilpasser seg eller gir støtte for å sikre bedriftenes fremtid. 70% ser på arbeidsgiveren sin som hovedansvarlig for å utvikle fremtidens arbeidsmarked.

Selv om ansatte i Norden generelt er fornøyde med arbeidssituasjonen sin, tenker 29% fortsatt på å slutte i jobben i løpet av de neste 12 månedene. Bedre lønn, lavere arbeidsbelastning, bedre utviklingsmuligheter og bedre psykisk helse nevnes som de viktigste grunnene til å se etter en ny arbeidsgiver, og 68% av norske respondenter tror at de ville lykkes med å finne en ny jobb innen seks måneder. 50% oppgir at de holder øye med ledige stillinger og karrieremuligheter. Det faktum at mangelen på kandidater er stor, er også merkbart for arbeidstagere i aktiv søkevirksomhet.

Mange rammes også av «quitfluencers», som man kan kalle ansatte som sier opp og får andre på arbeidsplassen til å tenke på et karriereskifte. Dette er spesielt merkbart blant yngre mennesker, som har 2,5 ganger større sannsynlighet for å gjøre endringer i arbeidssituasjonen enn eldre ansatte.

Bekymringer om en resesjon gjør at mange ansatte uroer seg for privatøkonomien

Inflasjon og stigende priser på boliger, strøm og mat gjør at 61% av respondentene, spesielt ikke-kontorbaserte, bekymrer seg for at lønnen deres ikke vil være nok til å dekke primære behov. Over halvparten av disse leter etter en annen jobb for å supplere inntekten, og mange arbeider svart, spesielt generasjon Z.

Lønnen skal gjenspeile kompetanse og innsats

Hybridarbeid har endret hverdagen til mange ansatte. For ledere og bedrifter har fjernarbeid bydd på en rekke utfordringer, ikke minst innen måling og evaluering av effektivitet når teamet ikke alltid er på kontoret. I flere land gjøres det nå eksperimenter med en 4-dagers uke, og i mange tilfeller merkes det ikke stor forskjell mellom arbeidet som utføres, både i volum og kvalitet. Så faktisk arbeidstid må veies sammen med kompetanse og prestasjoner for å havne riktig i lønnsfastsettelsen.

Lønnsvekst er et annet problem, hovedsakelig på grunn av bølgen av permitteringer og vanskeligheten med å ansette på nytt eller finne ansatte til nøkkelroller. 90% av respondentene i Norden oppgir at de har fått bedre eller uendret lønn de siste 2 årene, til tross for verdenssituasjonen. Som motgift kan arbeidsgivere supplere lønnen med ytelser, fleksibel arbeidstid og andre goder som verdsettes like høy eller høyere av mange. I undersøkelsen ser vi også en klar forskjell mellom ledere og andre ansatte, over 60% av ledere mener at de har en rettferdig lønn mot i underkant av 40% av andre ansatte.

Et godt råd til arbeidsgivere er å følge godt med på lønnsstatistikk og prestasjoner. Å fokusere på hva som faktisk produseres og investere i videreutdanning og coaching, spesielt for de med mindre tunge roller, kan lønne seg.

Fleksibilitet er nøkkelen til å beholde talent

Den viktigste statistiske forskjellen mellom årets og fjorårets rapport ligger i synet på arbeidstid og arbeidsmengde. Mange har blitt vant til hybridarbeid under pandemien, og derfor ønsker stadig flere mer fleksibel arbeidstid og mulighet for en bedre balanse mellom jobb og fritid. Hvis arbeidsgiveren ikke tilbyr den fleksibiliteten de ønsker, tar mange skrittet for å bytte jobb - rundt 40% av respondentene har byttet eller tenker på å bytte til en mer fleksibel jobb det siste året. Blant de som har en jobb som gjør det mulig, jobber de fleste 3 dager på kontoret, men oppgir selv at mellom 2 og 3 dager ville være ideelt. 55% av de med kontorarbeid oppgir at de har en viss fleksibilitet i arbeidstiden, noe som er 10% mer enn i 2021.

Moderne teknologi kan hjelpe. Digitalisering, med AI og maskinlæring, gir muligheter for arbeidsgivere til å redusere mengden repeterende oppgaver, muliggjøre eksternt og hybrid arbeid og bedre samarbeidet mellom ansatte.

Invester i kompetanseutvikling for å unngå «quiet quitting»

Det er stor mangel på fagarbeidere i enkelte bransjer. Ved å investere i eksisterende ansatte gjennom videreutdanning, fleksible arbeidsforhold og bedre psykisk helse, kan arbeidsgivere unngå dyre nyansettelser og tap av produktivitet. Et område hvor undersøkelsen peker på mye forbedringspotensial er intern karriereutvikling og kompetanseheving. I underkant av 40% av de ansatte sier at arbeidsgiveren har utviklet en utviklingsplan.

"Quiet quitting" betyr at ansatte ikke åpent lufter sin misnøye med arbeidsgiveren, men i stedet blir uengasjerte på jobben og stille ser etter en annen arbeidsgiver. Dette er selvsagt skadelig for bedriften på flere måter, ikke minst ved at oppsigelser kan komme uten forvarsel, uten at ledere har fått mulighet til å ta tak i teamets problemer. Derfor er det ekstra viktig å ha regelmessig oppfølging utenfor lønnsdiskusjonen for å fange opp misnøye blant de ansatte. Er det opplevde mangler i kompetanse? Hvordan går det med de ansatte? Er det fare for utbrenthet? Disse problemene og en god plan for å løse dem er nøkkelen til engasjerte og lojale ansatte.

Psykisk helse prioriteres ikke nok

26% av de nordiske respondentene mener at arbeidsgiveren deres ikke håndterer psykiske problemer på en tilfredsstillende måte, og mange føler seg tvunget til å takle stress på egen hånd uten selskapets støtte. Så mange som 85% ønsker tilgang til psykisk helsehjelp gjennom jobben, og 81% ønsker at det gjennomføres regelmessige samtaler om deres mentale helse med sin nærmeste leder.

Hva er da årsakene til at så mange mennesker føler seg dårlige? Økonomisk og geopolitisk usikkerhet, samt den såkalte gig-økonomien, er de megatrendene som nordiske arbeidstakere er mest bekymret for, ifølge undersøkelsen. Digitalisering, AI, automatisering og det grønne skiftet oppleves ikke som store trusler, da disse trendene, i tillegg til nye krav til kompetanse, heller oppfattes som positive i vår del av verden. Men mange er fortsatt bekymret for at arbeidsmarkedet vil bli tøffere på grunn av en truende lavkonjunktur, og at de må omskolere seg for å møte nye krav.Hva er da årsakene til at så mange mennesker føler seg dårlige? Økonomisk og geopolitisk usikkerhet, samt den såkalte gig-økonomien, er de megatrendene som nordiske arbeidstakere er mest bekymret for, ifølge undersøkelsen. Digitalisering, AI, automatisering og det grønne skiftet oppleves ikke som store trusler, da disse trendene, i tillegg til nye krav til kompetanse, heller oppfattes som positive i vår del av verden. Men mange er fortsatt bekymret for at arbeidsmarkedet vil bli tøffere på grunn av en truende lavkonjunktur, og at de må omskolere seg for å møte nye krav.

Megatrendene stiller store krav til alle arbeidsgivere hvis man ønsker å unngå sykmeldinger. Bedrifter bør fokusere på den fysiske og mentale helsen til sine ansatte, deres forpliktelse til selskapets visjon og mål, og investere i intern opplæring og opplæring for å redusere et reelt eller oppfattet kompetansegap - dette er hovedkonklusjonene og anbefalingene fra Global Workforce of the Future 2022. Og selv om den "store permitteringen" har gått noe ned i styrke, er det ingen tid å miste.

Du kan laste ned hele rapporten her.